Kvinnehelse i arbeidslivet – kvifor angår det oss alle?
Kvinnehelse er meir enn svangerskap og overgangsalder. Omgrepet femnar breitt og omfattar helseforhold som anten er spesifikke for kvinner, rammar kvinner oftare enn menn, eller har eit anna symptombilete og forløp enn hos menn.
Samanhengen mellom helse og arbeid er godt dokumentert. Likevel ser vi at kvinner i større grad enn menn står utanfor arbeidslivet, arbeider meir deltid og har høgare sjukefråvær. Dette reiser eit viktig spørsmål: Kva betyr kvinnehelse for deltaking, nærvær og berekraft i arbeidslivet?
Svaret er tydeleg: Kvinnehelse er ikkje eit smalt særinteressefelt – kvinnehelse er folkehelse, og dermed også arbeidslivshelse.
Kvifor kvinnehelse er ei arbeidslivsutfordring
NOU 2023: 5 Den store forskjellen gir den mest omfattande kunnskapsoversikta til no om kvinner si helse og kjønnsforskjellar i helsetenestene. Utgreiinga peikar på strukturelle utfordringar som også har direkte betydning for arbeidslivet.
Hovudfunna kan oppsummerast i fire punkt:
Kvinnehelse har låg status i forsking, praksis og prioriteringar
Mangelfull samordning i helsetenestene gir fragmenterte forløp og dårlegare helseresultat
Kunnskap blir i for liten grad omsett til praksis, trass i godt dokumentert forsking
Kvinner sine erfaringar og stemmer får avgrensa gjennomslag i utforming av tenester og tiltak
Desse funna dannar bakteppet for NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse. Utgreiinga viser at norsk arbeidsliv framleis er kjønnsdelt, og at kvinner – særleg i kvinnedominerte næringar – er utsette for høge psykososiale og mekaniske belastningar, ofte i kombinasjon med turnusarbeid. Dette aukar risikoen for psykiske plager, muskel- og skjelettplager og sjukefråvær.
Kvinner rapporterer meir arbeidsrelatert fråvær enn menn – også i industrien, der berre 19 prosent av dei sysselsette er kvinner.
Dei samfunnsøkonomiske kostnadane knytt til nedsett kvinnearbeidshelse, fråvær og fråfall er anslått til 59 milliardar kroner årleg. Samstundes viser utgreiinga at arbeidsmiljø, oppfølging og tilrettelegging har stor betydning for kvinner si deltaking i arbeidslivet gjennom ulike livsfasar og livssituasjonar.
Kvinner sine livsfasar – sentrale perspektiv
Kvinner si arbeidshelse blir påverka av biologiske forhold og livsfasar. Mange av utfordringane går igjen på tvers av alder og livssituasjon, og krev kunnskap og forståing også i arbeidslivet.
Unge kvinner har høgare førekomst av psykiske plager enn menn. Mange lever med menstruasjonsplager som påverkar kvardagen, og opp mot 10 prosent har endometriose. Desse forholda er ein del av kvardagen også i starten av arbeidslivet.
I etableringsfasen kan svangerskap, fertilitetsutfordringar, høg omsorgsbelastning og fråvær gi store påkjenningar. Heile 60 prosent av sjukefråværet hos kvinner skuldast psykiske plager og muskel- og skjelettsmerter.
Midt i livet opplever mange kvinner perimenopause og overgangsalder. Om lag ein tredel får plager som påverkar arbeidsevne og produktivitet. Det er i denne fasen vi ser høgast førekomst av AAP og uførheit blant kvinner, trass i at det finst gode tiltak.Eit historisk kunnskapshol
Historisk har kvinnekroppen i stor grad vore utelaten frå forsking. Grunngjevinga har vore at dei sykliske endringane i kvinnekroppen gjer forskinga for komplisert.
Men nettopp det sykliske påverkar liv, helse og arbeid i så stor grad at vi må tverrsnu denne haldninga. Skal vi skape eit berekraftig arbeidsliv for alle, må kvinnehelse integrerast, ikkje forenklast bort.
Bedriftshelsetenesta si rolle
Bedriftshelse1 er oppteken av å vere fagleg oppdatert og tilby tenester som fremjar god arbeidshelse. Vi har solid kompetanse innan HMS-arbeid, og meiner at forankring av kunnskap om kvinnehelse i arbeidsgjevarpolitikken både signaliserer anerkjenning til dei tilsette og bidreg til eit positivt omdømme for verksemda.
Vi er opptekne av at tenestene våre skal vere til nytte for både arbeidsgjevarar og tilsette. Hos oss har vi både fysioterapeut og jordmor med spesialkompetanse på kvinnehelse.
Vi kan mellom anna tilby:
undervisning om kvinnehelse for leiarar og tilsette
bistand til å integrere kvinnehelse i systematisk HMS-arbeid
individuell oppfølging ved behov
tilrettelegging av arbeidsplassen
støttesamtalar for tilsette
Fysioterapeuten kan undersøkje, rettleie og gi øvingar. Jordmora kan følgje opp gjennom svangerskap, leggje til rette for best mogleg retur til arbeid etter permisjon, samt tilby konsultasjonar knytt til kvinnehelse og individuell rådgiving ved overgangsalder.
Kvifor eit eige fokus på kvinnehelse?
Denne artikkelen gir berre eit lite innblikk i kvinnehelse, men forhåpentlegvis nok til å skape forståing for at inkludering av kvinnehelse i kunnskapsgrunnlaget er sjølve grunnmuren for eit helsefremjande og berekraftig arbeidsliv.
Kvinnehelse = folkehelse.
Å innlemme kvinnehelse i HMS-samanheng er framtidsretta, og vil på sikt kunne ha positiv innverknad på både arbeidslivet og samfunnshelsa.
